West Highland White Terrier, for enkelthets skyld kalt Westie, har sin opprinnelse fra den vestlige delen av det skotske høylandet (the West Highlands of Scotland), og har fått sitt navn etter dette området.

 

Rasen ble tidligere avlet fram for jakt på bl.a. grevling, oter, rev, hare og andre mindre dyr. Fra gammelt av var det liten forskjell på westie, skotsk terrier og cairn terrier, og disse gikk alle under betegnelsen Scottish Terrier. Etter hvert fant noen jegere ut at den hvite fargen var praktisk på jakt, da man lettere kunne skille hunden fra byttet. Dermed var grunnlaget lagt ,og rasen ble etter hvert kjent under sitt nåværende navn. Fram til 1924 var det i England lov å blande Westie og Cairn avlsmessig, men etter dette har rasene vært atskilt og også utviklet seg litt forskjellig med tiden. Men noen synlige tegn fra denne tiden kan man enkelte ganger se på Westiens pels, som blir litt brunfarget på ryggen (også kalt misfarget pels) på noen hunder.

 

Westien er en tiltalende, kjekk liten terrier med mye humør og som regel stor selvtillit. Egenskaper som utholdenhet, vilje, nysgjerrighet og overvåkenhet er også noe den har mer enn nok av. De aller fleste faller for dens utseende, men når man lærer rasen å kjenne er det like mye de andre kvalitetene ved rasen som opptar eierne. 

 

Westien er en omgjengelig hund som liker å være med der det skjer noe. Den er også veldig utholdende ute i naturen, og tåler godt en tur av en dags varighet både i skogen og på fjellet. Westiens strie pels skal beskytte både mot kulde, varme og regn, og hunden tåler derfor å være ute i all slags vær. En korrekt og velstelt pels er også avstøtende mot smuss og skitt og bidrar til å holde hunden hvit og ren. Trimming og stell er altså ikke bare viktig for hundens utseende, men har også stor betydning for hunden i dens hverdagsliv.

 

En Westie er positiv mot alle som behandler den godt, både voksne, barn og andre hunder. Den har en hendig størrelse både mht plassbehov i bil, og at man lett kan ta den under armen og gå av sted dersom det er behov for dette. Det er heller ingen problem å reise med en Westie både på fly, tog og buss, da den tar liten plass og er forholdsvis lett å håndtere.

 

Westien kan læres opp til veldig mye, det finnes nesten ingen grenser. Men de fleste som kjøper denne rasen vil ha den kun som en familiehund, og derfor blir det heller ikke fokusert på alt den egentlig kan gjøre, for eksempel gå blodspor, finne sopp, delta i lydighet og agility.

 

Den er også forholdsvis lettlært når det gjelder de mest hverdagslige ting, som å lære å gå pent i bånd, sitte pent (hvis dette er noe poeng) osv.

 

Westien er en liten, men veldig kraftig bygget hund. En voksen Westie veier ofte mellom 7-9 kg., avhengig av om det er hannhund el. tispe, og vekten er nesten bare ren muskelmasse. Den er forholdsvis sterk, og som tidligere nevnt, utholdende på turer. Utholdenhet og vilje er jo noe de fleste terriere har, slik også med Westien. Det er viktig å huske på at dette ligger der allerede når hunden kommer til sitt nye hjem ved ca. 8 ukers alder, selv om valpen da er liten og veldig søt. En Westievalp trenger en konsekvent oppdragelse. Grunnlaget for en god og stabil hund som voksen legges i valpeperioden.

 

Den offisielle rasestandarden kan lastes ned fra Norsk Kennel Klubs hjemmeside: www.nkk.no.

 

Ønsker du å lese mer om rasen er det bare å søke på internett. Det finnes også noen bøker om rasen, men dessverre ingen på norsk.

Vi kan anbefale en svensk bok: "Westieboken" skrevet av Birgitta Hasselgren, selv oppdretter av rasen i ca. 50 år. Boken kan kjøpes gjennom nettbutikker, bl.a. Adlibris.no.